19.mars.2009 - Lenge siden...

Hmm...
Lenge siden jeg har blogget. Faktisk er det utrolig lenge siden jeg har tenkt på det å ytre mine tanker for omverdenen. Det er noe med det å tenke som av og til bare tar så mye tid, at det ofte blir med tanken liksom. Sikkert derfor jeg har latt bloggingen bare bli med tankene...

Jeg er blitt fast ansatt der jeg jobber, fast ansatt som assisterende butikksjef! Hurra!
(Andre gangen i livet mitt at jeg har vært assisterende butikksjef, og fast ansatt som nettopp det)

Merker at jeg har mange tanker på innsiden av hodet (holder dem der så slipper naboen å høre meg mens jeg snakker med meg selv, det blir så teit liksom, hehe) og jeg merker at den "kritiske" delen av hjernen ønsker å senurere meg allerede før jeg har bestemt meg for hva jeg skal skrive om... Hva er det egentlig med hodene våre? Hvorfor har vi ett eget system som "passer på oss" til enhver tid? For å si det slik, alt man har lært seg gjennom livet, ting som man ser lønner seg, ting som gir deg noe (i form av en eller annen belønning) ting som du har repetert mange mange ganger (gange-tabellen), enten som en del av ett rituale (morgen på badet), som noe noen har lært deg (knyte skolissen) eller ting som har blitt introdusert til deg via følelser, det er på en måte disse tingene som ditt ego, en liten del av hodet ditt, kanskje vi skal kalle det for det underbevisste, sørger for at ingen skal komme å endre på... På samme måte er det ting innefor det systemet (la os kalle de vaner, og følelser som er knyttet til vaner) som står for jobben med å gjøre nettopp deg, til deg...
Det samme systemet (din underbevissthet) kan jo sies å være det som begrenser deg til den du er akkurat nå... Og det er vel det jeg vil frem til med å skrive dette; at mitt ego eller min underbevissthet prøver å begrense meg til å være innenfor den litt flytende rammen som den har satt for meg gjennom både følelser, handlinger og repetisjon. Dette liker jeg egentlig ikke...

Jeg merker jo det at alt jeg har lært gjennom livet, egentlig gå ut på enkel overlevelse, og på selv-begrenselse... Ikke at jeg skjønner hva man skal med selv-begrenselse, så lenge det man gjør ikke påvirker andre på en feil måte da såklart! Jeg tenker mer på hvorfor man begrenser sitt eget potensiale, sine egne lyster, tanker og følelser... ?!?

Hmm...

Skulle ønske jeg kunne slå av det som redigerer meg (min underbevissthet) eller at jeg kunne gi den ett sett med nye regler (les: ingen regler) slik at jeg ble ALT jeg faktisk KAN VÆRE...

Jeg er fantastisk (men begrenset) Jeg er snill, god og omtenksom (men begrenset) og så videre!går sterkt utifra at du skjønner hvor mange eksempler jeg kunne kommet med her, og det ville sikkert ta opp resten av den ledige plassen på internettet å ramse det opp her.
Tingen er bare det at jeg vil endre meg! Endre meg til å bli en mye mer perfekt utgave av meg selv!
Samtidig så er jeg redd for å gjøre slik som enkelte suksessrike mennesker har gjort, nemlig å tenke "Whats in it for me?" (hva tjener jeg på dette?) uansett hva de skal gjøre, og uansett hva mennesker rundt dem spør om, ønsker eller mener...
Jeg vil ikke bli kynisk heller, jeg vil bare være mer meg selv, samtidig som jeg vil UT av den boksen som er meg selv... hehe, dette er forvirrende greier...

Tok en test her igår, der jeg helt enkelt og greit snakket med meg selv, høyt altså!
Jeg begynte med å visualisere en helt tilfeldig plass, så beskrev jeg denne plassen for meg selv etterhvert som den ble skap foran mitt indre øye (i fantasien altså)
Deretter begynte jeg å snakke FØR jeg tenkte, det vil si at jeg snakket raskere enn jeg hadde tid til å tenke på hva jeg skulle si, og da merket jeg egentlig at det kom ut mye rart fra hodet, for da var det underbevisstheten som fikk snakke fritt, og jeg skal si den hadde mye å fortelle meg, som den vanlige bevissteheten min vanligvis senurerer bort, eller tenker på som om det ikke gjelder meg liksom... Det var herlig å snakke med seg selv, om seg selv, om livet sitt, og om alt mulig som jeg hadde glemt for lenge siden... Komme tilbake til hvorfor jeg var blitt den jeg er, høre minner fra langt tilbake i livet bli gjenfortalt av meg selv... Merkelig men skikkelig fantastisk! Det eneste man måtte passe på var rett å slett å bare fortsette å snakke, uansett hva som kom ut av munnen, man måtte unngå å analysere det som ble sagt, for om man gjør det så trer jo bevisstheten i kraft igjen, og da stopper hele flyten i det...

Skulle ønske jeg hadde ett opptak av det der, tror jeg snakket i 30 minutter, eller kanskje lengre... Og det var utrolige mengder informasjon som kom ut av meg, når jeg bare lot meg selv snakke uten å blande meg inn bevisst, uten å sensurere meg, og ved å snakke høyt, ikke tenke innei meg (for da er bevisstheten aktiv som bare det, og kommer til å senurere 80-90%)

Ett interessant forsøk kan man si, hadde jeg hatt opptaket skulle jeg lagt ut deler av det som lyd på nettet (seff ikke alt, for det var mye som var privat, merklig nok, siden det handlet om mitt liv, hehe)

Det som er rart, er det at jeg oppdaget at jeg på en måte er fanget i mitt eget hode, at bevisstheten holder meg på plass med en jernhånd... Og for å kunne være meg selv, så må jeg rett å slett slå bevisstheten av, og unngå all sensur av meg selv...

Det var rart, og det var deilig... Anbefaler alle å snakke med seg selv, høyt altså, og for å holde bevisstheten i sjakk, prøv å være bevisst på å snakke så fort som mulig, slik at du fokuserer på hvor fort du snakker, istedenfor å fokuserer på hva du sier... For da blir bevisstheten opptatt med å fokuserer/analyserer tempoet, og dermed kan underbevisstheten få si alt det den vil til deg, og tro meg, du har MYE på hjertet... Eller hvor denne informasjonen ligger hen... hehe!

Hmm... Sånn, nå tror alle at jeg er rar, ganske enkelt fordi at de fleste av dere enten har sluttet å lese det jeg skriver, eller fordi dere har en bevissthet som har sensurert dere ved å tenke ting som "han er gal" eller "det der er for teit, det skal jeg iallefall ikke prøve, ever" eller andre lignende strofer... Synd for deg, du kommer aldri til å bli ordentlig kjent med deg selv. Ditt tap alene! Sånn kan det gå... Mange genier, som Albert Einstein og Milton Ericsson har gjort dette, og mye annet enda sprøere for å bli så flinke som de ble, i sine felt... Jeg er interessert i å bli flinkere til å kjenne meg selv, til å bli mer av alt det jeg kan være!!

For dere som liker å prøve ting... Finn en sang, helst uten vokal/tekst på, sett den på repeat, og begynn å snakke, snakk om noe du ser for deg foran ditt indre øye, beskriv dette som en historie, og la en ting føre deg videre til en annen ting, etterhvert som du ser dem, og beskriver dem. Ikke tenkt på at du skal fullføre en historie eller ett indre bilde, bare tenk på hvor fort du snakker, og om du klarer å snakke enda fortere.. La ordene strømme, bare la det flyte fra tema til tema, la deg selv oppmuntre eller kjefte på deg selv, la deg snakke om ting som har skjedd, eller ting du vil skal skje... La det flyte av seg selv... Og om du tør... Ta opp denne samtalen med deg selv, så kan du høre på det siden... Og kanskje lære mer om deg selv...

Verden er nok ikke slik vi tror den er... Vi er heller ikke slik vi tror vi er...
Jeg velger å si at ett flertall av mine tanker ikke kommer fra meg selv! Det betyr med andre ord at hodet mitt er en fantastisk komplisert maskin som kombinerer ord man har hørt, bilder man har sett, og følelser man har hatt, samt lyder man har hørt, dette kobler hjernen din sammen på en tildels tilfeldig måte, alt etter opplæring og tilfeldigheter som ikke vi er i stand til å beregne fullt ut. Dette blir deretter din indre stemme, eller din indre visuelle/følelsesmessige verden, og du blir å tolke den som "Det du er" eller "Den du er" fordi du ikke vet bedre... og fordi du aldri har visst bedre...
Om du mener at jeg tar feil, så svar meg på følgende; Hvorfor tenker du på norsk (og engelsk) når du tenker, er det noe DU valgte SELV, eller er det noe du lærte? Hvorfor må du tenke alt du tenker som ord? eller som følelser? og hvorfor er det så vanskelig å lage sine egne tanker som ikke er hverken ord eller følelser? Er det fordi man har glemt hvordan man skaper noe nytt, eller fordi man er så innlært i det systemet man følger, at man ikke tør å vike fra det?

Er alle tankene du tenker, egentlig dine egne, når det ikke engang var du som fant opp språket du tenker på nå... Eller når det ikke var du som fant ut at fargen rød skulle hete rød istedenfor fks; RRJGUGHFDD... tenk på det du !!

Uansett, lykke til med ditt liv, og så håper jeg du ønsker meg lykke til med mitt!
Glad i deg, uansett hvem du er som leser dette nå !!

Lykke til med ditt liv, og ps: lær deg å leve enda litt mer enn det du har gjort til nå !!!