16.januar.2009 - Hvorfor tenker man slik man gjør?

Jeg har mange tanker...
Dette er tanker om fremtiden, om nåtiden og om fortiden... Ofte har ledere og andre maktmennesker sterke meninger eller formeninger om det jeg tenker,snakker og gjør, og ofte viser en overdreven trang til å rette på meg og alt jeg har tenkt, planlagt eller utført, fordi det ikke er godt nok i deres virkelighet...
Jeg ser kanskje verden med litt andre øyne, skal ikke si imot noen på akkurat det, nei... Kanskje jeg ikke forstår de som bestemmer over meg, for meg, de som har formet samfunnet og alt det jeg lever i hver eneste dag, det man definerer som hverdagen sin..

Det er noen ganger jeg lurer på hvorfor bevissheten har dette sinnsyke behovet for å tenke og for å overleve... Hva er meningen med alt dette egentlig...
Jeg bare tenker det at jeg av og til ikke har lyst til å tenke mer... Er egentlig litt lei det å være menneske, for det er jo ikke så ofte særlig kontruktivt...
Man har heldigvis disse øyeblikkene... God mat, en deilig klem, ett smil, latter, sex, smaken av noe, lukten av noe, din kjære som deler tid med deg... og så har man timevis, dagevis, månedvis og årevis med dritt...arbeid.. normer.. regler.. arbeid.. stress og kav!

Bevisstheten min sitter en plass i hodet, og den eksisterer så lenge hjernen evner det å overleve, dette kommer jo an på kroppen den lever i, eventuelle sykdommer, miljøet og ulykker (eller kanskje bare ren flaks)... Jeg er kommet til det punktet at jeg ikke lengre liker stemmen i hodet mitt... (meg selv) (mitt ego) (alter ego) kalle det hva du vil... for det gir meg ingenting...

Det å leve, det er som å vasse i en søppeldynge,.. på leting etter diamanter eller blomster... Samfunnet er ikke så bra som det kunne vært, lederene har ikke vært flinke nok hverken til å lede eller forme samfunnet til noe godt for oss alle sammen...

Ledere hele verden over... Skjerp dere!!! Vi kan ikke fortsette slik som før...Det å leve er altså litt som metervis eller milevis, med dritt... og kanskje bare en vissen, eller liten blomst å finne iblandt... Så jeg tenker... Er dette virkelig noe å trakte etter... er det?

Jeg ser på ledere, rike, verdensledere, maktmennesker... ser hva de gjør, hva de utretter, og hvordan de "skaper" og "endrer" på ting... for å leve opp til en drøm de har, eller ett overordnet mål de mener er viktig...
Så ser jeg på meg, som ble skapt på ett eller annet gitt tidspunkt, der jeg havnet i den situasjonen, det miljøet som har formet meg til den jeg er idag... All formingen av min bevissthet er skapt på grunnlag av andres bevissthet og ønsker, mange hundre og kanskje tusen år før jeg ble til... Det er da ikke rettferdig, er det vel?

Det er slik at jeg, uten å kunne bevise det, uten å ville det, er bundet på hender og føtter (selve bevisstheten altså) til å leve ett liv, som i stor grad er designet og påvirket av alle andre som har levd før meg og til en viss grad av de som lever samtidig som meg... Jeg vet ikke... Hvorfor tenker man det man tenker... og hva er vitsen?
Er liksom litt lei av det hele, jakten på lykke, status, tilhørighet, det å være så flink som andre vil at man skal være... for hva da? Jeg vil så gjerne bare være meg selv... men kan liksom ikke definere meg selv utifra annet enn det jeg har lært, som språket, regler og moral. Jeg bare vet at jeg ikke er det jeg har potensial for å være så mye mer!

Ledere i alle samfunn... Skjerp dere!!!
Dere leker med liv, skjebner, og verdifulle bevisstheter... de lever alle kun en gang...

PS: Min kjære! Jeg elsker deg!! Du er unik og jeg elsker deg for alt det du er!!!
Bare du gjør alle mine dager verdt å leve... Du er best...

15.januar.2009 - 3 mnd siden sist...

Hmm... ser ut til at jeg har glemt hele bloggen min!
Hadde jeg en blogg? Tja, det er jo en her da...

Har det ikke skjedd NOE som helst de siste 3 mnd? joda folkens, det har det...
Lurer på om jeg kanskje glemte å skrive litt om det, det er ganske mulig!?!??!

Det har da vært mye jobb, besøk, fester, gode middager, julebord, og mye mye annet...

I en liten periode følte jeg ikke at blogging gav meg så mye tilbake, så av nettopp den grunn hoppet jeg over det å blogge, det ble rett og slett bare skjøvet til siden...
Så da tok jeg meg heller tid til å gjøre helt andre ting... (nysgjerrig nå ja?)

Uansett, det aller siste prosjektet mitt er å teste ut Windows 7 (ja, data... riktig!)
Det er jo fremtiden (som falt ned i mine hender litt før dere andre får se det, ja jeg er Beta-Tester for microsoft, hurra) så det har opptatt meg den siste uken! Spennende... For noen!

Uansett, livet går videre og videre, av og til vil jeg si at jeg ikke lengre bryr meg med å henge med, folk vil ha nyheter, fremskritt, oppdateringer, mål-og-mening... Jeg bare eksisterer her!

Det er noe med livet, noe som ikke man kan sette fingeren på. Jeg har demystifisert religion og kommet til en konklusjon der etter lange studier (jada, noen tenker det jeg har kommet frem til er svada, som om jeg bryr meg...) Tingen er, religion er feil! hurra! Grunnen til våre mest kjente religioner er feil, på feil grunnlag! Hurra...
Dermed er store deler av samfunnet, og livet mitt, basert på feil... noe som endelig forklarer hvorfor alt føles så feil iblandt... Ikke prøv å si at du IKKE har merket det... Da er du bare naiv!
"Ignorance is bliss" sier de på engelsk (det å ikke vite, er lykke) og det er sant, men på den samme tid såspør jeg; trenger du akkurat DEN formen for lykke? nei! det gjør du ikke...

Du trenger FAKTA for å kunne gjøre de riktige valgene i livet...
Etterhvert som man blir eldre skjønner man jo at politikk er løgn, man skjønner at religion har vært basert på løgn, mange av lovene man har rundt seg, og systemet i seg selv er basert på løgn. Alt dette er styrt fra de rike sin side. Mange av dine "ønsker" og "drømmer" kommer til deg som "ideer" gjennom media og regler fra samfunnet, eller samfunnspress som jeg har lyst å kalle det... Jada, siden vi er så mange, så trenger vi regler og samfunn, er med deg på den... Men er ikke med deg på det faktum at vi ikke selv får lage reglene i samfunnet vi lever med andre...

Jeg bare hater det, intenst... samfunnet altså... og all svada som verden byr meg hver dag!

Det er da nesten ingen lykke å hente fra samfunnet, det er først når du realiserer dine ekte drømmer at du føler lykke, ekte lykke... Jeg mener, om du får en forfremmelse på jobben, kontra det å få skryt av en "bok" du har skrevet... Eller det å svømme, bade, reise, feste, lage mat, spise mat, være med venner, le å ha det gøy - kontra det å være på jobb, tjene penger, og ha en karriere... hva gir deg mest? hvilke øyeblikk setter du mest pris på?
Hva liker du best av hobbyene dine og jobben din? Skjønner du hvor jeg vil hen?

Uansett, i det siste har det blitt mye jobbing på meg (ikke mer enn normalt egentlig) men allikevel mye... Det kan ha noe med enkelte mennesker på jobben å gjøre...
Tingen er at det fører til mistrivsel for meg, og dermed blir hele jobben ett tankekors...
(hæ, der falt jeg litt ut...)
Det der, kombinert med litt lite fritid, litt mye besøk og gøye fester, har gjort sitt til at jeg ikke har blogget noe særlig i det siste...

Og så er det jo mangel på kommentarer i denne bloggen da... Har fått noen, men hallo, alle ønsker anerkjennelse for det de driver med og det de tenker, føler, og snakker om...
Jeg er også slik... I en periode gav ikke det å skrive blogg meg noe slikt, og jeg fant annet å gjøre på! Hurra, jeg er ett offer for samfunnets rare ideer om å være vellykket...

Håper denne posten var ett pust i frisk vind... haha!
Snakkes!!!