31.desember.2009 - Nyttårsaften !!

Godt nyttår folkens!!

Nå driver jeg å steiker 6kg med overdimensjonert kylling i ovnen...
Og rundt meg smeller raketter og cider-bokser....

Tenkte bare å anbefale er heller merkelig fritidsaktivitet til dere...
Sett av en liten halvtime til denne internett siden her,

www.omegle.com

Forteller ikke mer, bare sier at det kan være hysterisk morsomt, dersom du gjør det rett !!!
Godt nyttår, alle sammen!!!

30.desember.2009 - Når andre bestemmer dine meninger!!

Det sies at "Folk ikke har noe imot reklame -på kinoen" ... Og for alle oss som går på kino, så må jo det kunne nevnes at det kanskje ikke er HELT riktig... Mange av oss misliker, og tilogmet hater kinoreklame... Men men... Sånn blir det, når andre får bestemme dine meninger...

Dette minner forresten om såkalt "Subliminal Ads" siden den står malplassert i ett hjørne i gangen, rett før du kommer inn i salen til der du skal se filmen, og du bare merker at de har lagt til atter 5 min ekstra med reklame... hurra!!

27.desember.2009 - Forskjeller på folk !!

Mitt spørsmål for dagen er:

Hvordan har det seg at noen mennesker tenker:

"Kom, så lager vi ett stereoskopisk filmkamera og så filmer vi verden, deretter lager vi ett polarisert sølvlerret, og noen sirkulært polariserte briller som er polarisert forskjellig for høyre og venstre øye, deretter viser vi annenhvert bilde fra fremviseren 72 ganger i sekundet (144 hele bilder pr sek), sirkulært polarisert mot høyre eller venstre, slik at bare det riktige bildet vises på det riktige brille-glasset, mens det andre blir svart, siden lyset er motsatt polarisert"

(Dette er metoden de bruker for å vise <Avalon 2009> i 3D på utvalgte kinoer i verden)


Mens andre mennesker tenker:

"Hvordan skal jeg klare å lage denne middagen bare ved å følge denne oppskriften"


Det er rett og slett helt fantastisk hvor store forskjeller det er på folk,
når man tenker litt på hva forskjellige folk gjør...

Har du noen sinne lurt på hvordan noen klarte å finne opp datamaskinen, mens andre sliter med å få åpnet en låst gatedør...
Jeg bare tenker på forskjellene som de to oppgavene inneholder...

Hehe... jeg blir mektig imponert iblandt...
og kanskje en smule oppgitt i enkelte andre tilfeller!

Uansett folkens, lykke til med alt dere gjør ! !!!! ! !!

08.November.2009 - Kjeder meg...

Heisann Blogg-lesere...

Jeg kjeder meg... Jeg har vært syk hele uken, det begynte på søndagen, og på onsdag måtte jeg ringe jobben for å si at jeg var for sykt til å jobbe... kjipt... Skulle jobbe helg og alt... Det er jo DA det skjer noe på jobben. Det er da alt må gjøres samtidig, og det er da man merker at man kan jobben sin... Men men... Har vært syk og kjedet meg noe enormt siden tirsdag/onsdag...

Det skjer liksom ikke så utrolig mye i leiligheten heller... ikke med mindre du slår på en vaskemaskin eller noe, da kan det være du kvepper til av en sentrifugeringslyd som plutselig får noe til å riste litt inne på badet... men det er det mest spennende som skjer... sånn "nesten av seg selv"

Så har vi internett da... Det er det opplegget som liksom tok over for alle de kreative hobbyene man hadde FØR internettet ble populært. Vel, det er liksom så og så mange ganger man orker å sjekke eposten sin hver dag, og enda færre når man er syk... Man velger egentlig å ligge masse... Ligge å sove, ligge å halvsove, ligge å drømme... men etter en stund så blir liksom det også kjedelig...

Hadde egentlig lyst til å prøve å gå på jobben på lørdagen, men fikk beskjed om at "det var orden med en annen person, så jeg skulle bare bli hjemme til jeg var frisk"
Nå er jeg blitt bedre, men fremdeles plages jeg litt med småting... sånn er det å være syk...

Skal på jobb på mandag og det blir vel forhåpentligvis å gå bra... Litt skeptisk, men prøver allikevel... er så lei av å bare være hjemme...
Hadde vært noe annet om man hadde orket å gjøre ting... men det har ikke blitt så mye av det heller...

Vel... ikke ett spennende blogg innlegg, men bedre enn ingenting... haha

Ha en fin helg, eller det som er igjen av den... så snakkes vi vel en dag...

17.Mai.2009 - Avsluttningsfest på Festplassen!!!

Her avsluttes 17.mai.2009 med ett fantastisk show!!!

Jeg hadde en fantastisk dag sammen med min kjære der vi så på borger-toget og deretter tok oss en deilig middag på kina resturanten. Så dro vi hjem og slappet av ilag! Senere på kvelden tok vi oss en biltur som endte nede i sentrum der vi så på en haug med fjortisser som danset til dårlig techno, hurra! Og hørte på talen til en eller annen kar som burde ha holdt talen sin mange timer tidligere! Så kom rakettene.. De var mange og fantastiske!! Hurra for 17.mai !!!

17.mai.2009 - På selveste nasjonaldagen

Jeg har lest mye rart om det Norske politiet i det siste.

De har fått sine pass påskrevet både opp og ned, kan man vel si...

Uansett, så ville jeg bare takke politiet idag, fordi de var villig til å "stille opp for meg"

og det på meget meget kort varsel! Da jeg trengte det mest !!! Hurra for Norge, og polititet !!

Bare se på dette! Det er utrolig! De stilte opp uten å tenke seg om, raske som bare det!

12.april.2009 - Endelig Fjelltur Igjen.. Løvstakken!

Vi satt hjemme i stuen, jeg og min kjære, og spiste oss en kjempegod søndagsmiddag.
Så snur jeg meg mot henne og spør, samtidig som jeg tenker på at jeg har lyst å ta en tur ut,
"Hva har du lyst til å gjøre akkurat nå?"
Hun tenker seg om i ca 1 sekund og svarer: Fjelltur!!
Jeg nøler i ca 2 sekunder, fordi jeg tenkte på noe lettere, som en spasertur langs stranden,
og så svarer jeg.... Okey! Fjelltur! La oss dra!!

Og selv om det er litt utpå kvelden allerede, klokken er snart blitt åtte, så river vi frem turklær
fra skap og skuffer, kaster klærne på oss og løper til bilen.

Vel borte ved den nærmeste mulige plassen man kan bestige fjellet fra, stopper vi bilen i en filmatisert u-sving og lukeparkering, alt i ett... Løper ut, og oppover i skogen, finner en sti som vi sikkert kunne fulgt, bare det at vi velger å ta inn i skogen igjen, og opp den bratteste fjellknausen i det området der... Ett lite stykke oppover får jeg spørsmålet "er du sikker på hvor du går hen?" og da må jeg bare svare at "Nei, men jeg vet hvor jeg vil hen... og det kommer nok en sti lengre oppe"
Jeg hadde aldri gått opp der før, og heller aldri sett stien jeg snakket om... eneste var at jeg visste at det måtte være der. For fjellet er jo sterkt bevandret hele året...

Etter bare en liten time kom vi oss opp på toppen... Og joda, vi merket at vi ikke har gått på fjellturer, toppturer, det siste halve året. For en elendig kondis, og den første tredjedelen av turen prøvde kroppen min å fortelle meg at den ikke klarte mer... For noe tull...
Må jo såklart komme igang igjen, det var jo ett halvt år siden sist... og det var deilig!!!


Oppe ved toppen... Etter en time... Deilig!!!


Vi fikk med oss solnedgangen... Vakkert !!!



På veien opp fant Renate noe hun hadde savnet!

Så vi tok oss noen bilder, og skrev oss inn i Topp-Boken!
Deretter begynte vi å rusle nedover, og mimret tilbake på de siste fjellturene vi hadde for godt over ett halvt år siden... Og så ble vi enige om å spise mindre snop og mindre usunn mat...
Sånn at turene fremover kunne bli litt enklere, derfor valgte vi også å komme på den motsigende ideen med å kjøpe hver sin McFlurry, iskrem med knust nonstop oppi... Naamm!!

Så etter diverse stier vi aldri hadde gått på før, noen merklige fall, litt sleipe stener og sånt
kom vi oss ned til bilen, og kjørte bort til Lagunen, der vi fant McDriveIn og kjøpte iskrem!!

En fin dag! En koselig dag! Og en herlig annerledes dag!!! Fjellturer er godt!!

29.mars.2009 – Tester Windows Live Writer…

Dette er bare en liten test av Windows Live Writer, ett program som lar deg lage bloggen på din egen maskin og som deretter laster den opp for deg og legger den til på din blogg-tjeneste…

Skal egentlig bare teste om dette programmet gjør en okey jobb…

                    Bilde av meg og Renate…. Koselig….

Dette konkluderer da testen min av Writer.. en link til hjemmesiden min

19.mars.2009 - Lenge siden...

Hmm...
Lenge siden jeg har blogget. Faktisk er det utrolig lenge siden jeg har tenkt på det å ytre mine tanker for omverdenen. Det er noe med det å tenke som av og til bare tar så mye tid, at det ofte blir med tanken liksom. Sikkert derfor jeg har latt bloggingen bare bli med tankene...

Jeg er blitt fast ansatt der jeg jobber, fast ansatt som assisterende butikksjef! Hurra!
(Andre gangen i livet mitt at jeg har vært assisterende butikksjef, og fast ansatt som nettopp det)

Merker at jeg har mange tanker på innsiden av hodet (holder dem der så slipper naboen å høre meg mens jeg snakker med meg selv, det blir så teit liksom, hehe) og jeg merker at den "kritiske" delen av hjernen ønsker å senurere meg allerede før jeg har bestemt meg for hva jeg skal skrive om... Hva er det egentlig med hodene våre? Hvorfor har vi ett eget system som "passer på oss" til enhver tid? For å si det slik, alt man har lært seg gjennom livet, ting som man ser lønner seg, ting som gir deg noe (i form av en eller annen belønning) ting som du har repetert mange mange ganger (gange-tabellen), enten som en del av ett rituale (morgen på badet), som noe noen har lært deg (knyte skolissen) eller ting som har blitt introdusert til deg via følelser, det er på en måte disse tingene som ditt ego, en liten del av hodet ditt, kanskje vi skal kalle det for det underbevisste, sørger for at ingen skal komme å endre på... På samme måte er det ting innefor det systemet (la os kalle de vaner, og følelser som er knyttet til vaner) som står for jobben med å gjøre nettopp deg, til deg...
Det samme systemet (din underbevissthet) kan jo sies å være det som begrenser deg til den du er akkurat nå... Og det er vel det jeg vil frem til med å skrive dette; at mitt ego eller min underbevissthet prøver å begrense meg til å være innenfor den litt flytende rammen som den har satt for meg gjennom både følelser, handlinger og repetisjon. Dette liker jeg egentlig ikke...

Jeg merker jo det at alt jeg har lært gjennom livet, egentlig gå ut på enkel overlevelse, og på selv-begrenselse... Ikke at jeg skjønner hva man skal med selv-begrenselse, så lenge det man gjør ikke påvirker andre på en feil måte da såklart! Jeg tenker mer på hvorfor man begrenser sitt eget potensiale, sine egne lyster, tanker og følelser... ?!?

Hmm...

Skulle ønske jeg kunne slå av det som redigerer meg (min underbevissthet) eller at jeg kunne gi den ett sett med nye regler (les: ingen regler) slik at jeg ble ALT jeg faktisk KAN VÆRE...

Jeg er fantastisk (men begrenset) Jeg er snill, god og omtenksom (men begrenset) og så videre!går sterkt utifra at du skjønner hvor mange eksempler jeg kunne kommet med her, og det ville sikkert ta opp resten av den ledige plassen på internettet å ramse det opp her.
Tingen er bare det at jeg vil endre meg! Endre meg til å bli en mye mer perfekt utgave av meg selv!
Samtidig så er jeg redd for å gjøre slik som enkelte suksessrike mennesker har gjort, nemlig å tenke "Whats in it for me?" (hva tjener jeg på dette?) uansett hva de skal gjøre, og uansett hva mennesker rundt dem spør om, ønsker eller mener...
Jeg vil ikke bli kynisk heller, jeg vil bare være mer meg selv, samtidig som jeg vil UT av den boksen som er meg selv... hehe, dette er forvirrende greier...

Tok en test her igår, der jeg helt enkelt og greit snakket med meg selv, høyt altså!
Jeg begynte med å visualisere en helt tilfeldig plass, så beskrev jeg denne plassen for meg selv etterhvert som den ble skap foran mitt indre øye (i fantasien altså)
Deretter begynte jeg å snakke FØR jeg tenkte, det vil si at jeg snakket raskere enn jeg hadde tid til å tenke på hva jeg skulle si, og da merket jeg egentlig at det kom ut mye rart fra hodet, for da var det underbevisstheten som fikk snakke fritt, og jeg skal si den hadde mye å fortelle meg, som den vanlige bevissteheten min vanligvis senurerer bort, eller tenker på som om det ikke gjelder meg liksom... Det var herlig å snakke med seg selv, om seg selv, om livet sitt, og om alt mulig som jeg hadde glemt for lenge siden... Komme tilbake til hvorfor jeg var blitt den jeg er, høre minner fra langt tilbake i livet bli gjenfortalt av meg selv... Merkelig men skikkelig fantastisk! Det eneste man måtte passe på var rett å slett å bare fortsette å snakke, uansett hva som kom ut av munnen, man måtte unngå å analysere det som ble sagt, for om man gjør det så trer jo bevisstheten i kraft igjen, og da stopper hele flyten i det...

Skulle ønske jeg hadde ett opptak av det der, tror jeg snakket i 30 minutter, eller kanskje lengre... Og det var utrolige mengder informasjon som kom ut av meg, når jeg bare lot meg selv snakke uten å blande meg inn bevisst, uten å sensurere meg, og ved å snakke høyt, ikke tenke innei meg (for da er bevisstheten aktiv som bare det, og kommer til å senurere 80-90%)

Ett interessant forsøk kan man si, hadde jeg hatt opptaket skulle jeg lagt ut deler av det som lyd på nettet (seff ikke alt, for det var mye som var privat, merklig nok, siden det handlet om mitt liv, hehe)

Det som er rart, er det at jeg oppdaget at jeg på en måte er fanget i mitt eget hode, at bevisstheten holder meg på plass med en jernhånd... Og for å kunne være meg selv, så må jeg rett å slett slå bevisstheten av, og unngå all sensur av meg selv...

Det var rart, og det var deilig... Anbefaler alle å snakke med seg selv, høyt altså, og for å holde bevisstheten i sjakk, prøv å være bevisst på å snakke så fort som mulig, slik at du fokuserer på hvor fort du snakker, istedenfor å fokuserer på hva du sier... For da blir bevisstheten opptatt med å fokuserer/analyserer tempoet, og dermed kan underbevisstheten få si alt det den vil til deg, og tro meg, du har MYE på hjertet... Eller hvor denne informasjonen ligger hen... hehe!

Hmm... Sånn, nå tror alle at jeg er rar, ganske enkelt fordi at de fleste av dere enten har sluttet å lese det jeg skriver, eller fordi dere har en bevissthet som har sensurert dere ved å tenke ting som "han er gal" eller "det der er for teit, det skal jeg iallefall ikke prøve, ever" eller andre lignende strofer... Synd for deg, du kommer aldri til å bli ordentlig kjent med deg selv. Ditt tap alene! Sånn kan det gå... Mange genier, som Albert Einstein og Milton Ericsson har gjort dette, og mye annet enda sprøere for å bli så flinke som de ble, i sine felt... Jeg er interessert i å bli flinkere til å kjenne meg selv, til å bli mer av alt det jeg kan være!!

For dere som liker å prøve ting... Finn en sang, helst uten vokal/tekst på, sett den på repeat, og begynn å snakke, snakk om noe du ser for deg foran ditt indre øye, beskriv dette som en historie, og la en ting føre deg videre til en annen ting, etterhvert som du ser dem, og beskriver dem. Ikke tenkt på at du skal fullføre en historie eller ett indre bilde, bare tenk på hvor fort du snakker, og om du klarer å snakke enda fortere.. La ordene strømme, bare la det flyte fra tema til tema, la deg selv oppmuntre eller kjefte på deg selv, la deg snakke om ting som har skjedd, eller ting du vil skal skje... La det flyte av seg selv... Og om du tør... Ta opp denne samtalen med deg selv, så kan du høre på det siden... Og kanskje lære mer om deg selv...

Verden er nok ikke slik vi tror den er... Vi er heller ikke slik vi tror vi er...
Jeg velger å si at ett flertall av mine tanker ikke kommer fra meg selv! Det betyr med andre ord at hodet mitt er en fantastisk komplisert maskin som kombinerer ord man har hørt, bilder man har sett, og følelser man har hatt, samt lyder man har hørt, dette kobler hjernen din sammen på en tildels tilfeldig måte, alt etter opplæring og tilfeldigheter som ikke vi er i stand til å beregne fullt ut. Dette blir deretter din indre stemme, eller din indre visuelle/følelsesmessige verden, og du blir å tolke den som "Det du er" eller "Den du er" fordi du ikke vet bedre... og fordi du aldri har visst bedre...
Om du mener at jeg tar feil, så svar meg på følgende; Hvorfor tenker du på norsk (og engelsk) når du tenker, er det noe DU valgte SELV, eller er det noe du lærte? Hvorfor må du tenke alt du tenker som ord? eller som følelser? og hvorfor er det så vanskelig å lage sine egne tanker som ikke er hverken ord eller følelser? Er det fordi man har glemt hvordan man skaper noe nytt, eller fordi man er så innlært i det systemet man følger, at man ikke tør å vike fra det?

Er alle tankene du tenker, egentlig dine egne, når det ikke engang var du som fant opp språket du tenker på nå... Eller når det ikke var du som fant ut at fargen rød skulle hete rød istedenfor fks; RRJGUGHFDD... tenk på det du !!

Uansett, lykke til med ditt liv, og så håper jeg du ønsker meg lykke til med mitt!
Glad i deg, uansett hvem du er som leser dette nå !!

Lykke til med ditt liv, og ps: lær deg å leve enda litt mer enn det du har gjort til nå !!!

01.februar.2009 - Forgetting how to live*

Today's society is all buildt around information.
The more information you can read, learn, understand, and remember; "the better you seems to be in the eyes of everyone else"
There is something about this information age that makes us all forget how to liveand at the same time you feel the desire to live even more.Deep inside there is this feeling of emptiness, loneliness, uncompleteness.We are all trying to do our very best to overcome this feeling by adding more hobbies, friends, work and creative outburst to our lifes.
We have all learnt that happiness cannot be bought, and it usally cannot be perfect as long as you have no one to share it with, also you learn that happiness is not always the money, or the status, but it might just exist in thosesmall moments... A smile, a feeling, someone's voice, the sun warming your face, the wind blowing a mild breeze over your entire body...
There is so much we forget how to do, or how to feel, while desperately hunting for new information, trying to learn even more than we already know...We forget each other, we forget our friends, our family, our hobbies and our lifes.When you have forgot to practice something you're good at for some timeyou soon realize that your skill with it has weakened, and you need to re-practice your skill in order to get that perfect skill set back up running...I think the same applies to our lifes in general. When you have'nt lived for a while, one soon realize that one has forgotten how to live...To life is all about creating and experiencing moments, small moments and sometimes longer moments of time...All these moments put together become what you and others define as your life.Only you can possibly know what moment that counts.Defining your life based on moments, may not be how you usally think of your life, maybe you just have a clear feeling of who you are, a crisp voice in your head saying something like "this is you, I know who I am, this is who I am"or maybe you're not aware of any of those two scenarioes...
Maybe to you, you are defined by pictures or sound flying past your inner eyesor maybe you are a combination of all the above mentioned definitions...Seems to me that I am defined as me by the voice in my head, the inner voice, and by my memories of every moment that i've treasured... Sometimes accompanied by pictures and sounds played infront of my inner eyes.There is also one more thing that defines me, hard to explain, but it could be defined as, the awareness of my body, the "containing space" that I am currently living inside of right now.Inside me there is something eagering to feel happiness and luck.Luck itself could be defines as "series of moments that we treasure" moments that means something to us, and that is valuable to how we continue to grow as a human being... the moments that define us...that drives us...Every now and then, I realize that those moments are pushed asaide by the very society that we live in, because of the pursuit of knowlegde and information.
...TO BE CONTINUED SOME DAY...

22.Januar.2009 - Ny Blogg Opprettet !!

Jeg er en nerd, lettere beskrevet, datanerd!

Har holdt på med datamaskiner og relatert elektronikk siden jeg var 8-10år gammel og det er om man ser vekk ifra demontering av fjernstyrte biler allerede i 6 års alderen...
Uansett, jeg har tatt steget ut i den store verden og lanserer en blogg om fremtiden allerede idag!
Vi snakker da altså om data, og innen data så er det Windows 7 som er fremtiden. Lenge har vi lekt oss med vår kjære WindowsXP og den har (etterhvert) blitt svært så bra, allikevel er det nå da arvtageren til Windows Vista (en flopp!) som er det store nye...

Siden jeg er en liten hacker / cracker / modder / coder / editor / designer innen dataverden så er det bare helt naturlig at jeg lager en blogg om emnet...

Så er du interessert i windows 7 og hvordan forbedre din Windows 7, så ta deg en kikk på:

http://editwindows7.blogspot.com/

PS: Jeg blogger selvfølgelig på engelsk får å få litt flere lesere på den over tid! Hurra!

Så fantastisk at det bare må sies...

Renate er ett "tønnedyr"....

...forklaringen på dette er å finne i kommentarene...

18.Januar.2009 - En å dele livet med...

En eller annen gang iløpet av livet ditt skifter du mening om å leve alene
da bestemmer du deg ofte for å finne en å leve sammen med.
I enkelte tilfeller er dette enkelt, for du kan være en av de heldige som har;
*ett bra utseende, god humør, lange fingre, riktig høyde, glimt i øyet, god humor,
snill og omtenksom, omgjengelig, kreativ, spennende, god forteller og har en relativt kjapp hjerne.
Dersom du ikke er medlem av mer enn to av de overnevnte kategoriene så må du jobbe endel for kjærligheten. Da må du gjøre litt for å finne deg noen som er villig til å plasserer deg i en bås som er hakket høyere enn både venn og bestevenn...

Mange mener at dersom man er høy og mørk, faller det meste på plass av seg selv.
Tja, dersom man er høy, mørk og innehar de overnevnte punktene* så kan det da være slik.
Dersom du ikke fra naturens side kommer med mer enn to eller tre av disse egenskapene
da har du det jeg kaller ett dårlig utgangspunkt...

Selv er jeg passe høy.. dvs 1,80 og det er akkurat i grenseland for å kunne kalle seg høy
(dette ifølge mote og modell bransjen, som liker alt over 1,80)
Humoren min derimot er vel heller mer i ordspill gaten... Kan være morsom, men som oftest blir den kanskje litt tørr og teit... Jeg har dager der jeg kommer opp med gode spøker, det er bare det at noen dager er det litt langt mellom disse dagene...
Utseende mitt er jo ikke lengre en modell sitt utseende, jeg er ikke direkte muskuløs og slank,heller normal med litt kosekose ekstra...
Jeg har litt mystiske øyne iblandt, og det er jo ett pluss (håper jeg). Det at jeg lærer fort (tror jeg) og har visuellt god hukommelse, samt at jeg til en viss grad er flink med kroppsspråk (igjen, hovedsakelig tror jeg at jeg er det) er vel noen av mine sterkere sider.
Jeg prøver også å være rettferdig, og belønne dem som gjør ting på en bra måte, samtidig som så hardt og lenge som jeg kan, ikke dømmer de som gjør ting feil eller på en mangelfull måte...
Jeg prøver så godt jeg kan å være snill, omtenksom og omgjengelig. Prøver også å huske så mye som mulig, om så mye som mulig, og om deg, og deg og deg... Altså mine medmennesker!

Jeg har opp igjennom tiden lært meg at det å være "handyman" er en ting folk setter stor pris på, derfor har jeg endel kreative løsninger på ting, som folk flest lærer seg å sette pris på.
Utover dette så har jeg en stor interesse for mennesker, psykologi, samspill mellom mennesker, kroppspråk og alt som kan innflettes i disse punktene...
En gang i tiden lærte jeg meg også mye om pc'er og teknologi generelt. Dette er jo både praktisk og til tider imponerende, nyttig og flott... Folk flest setter pris på den egenskapen.
Som underholdningsverdi lærte jeg meg relativt tidlig i livet, det å trylle...
Så jeg kan ofte tre inn i rollen som entertainer, dette setter de fleste pris på...
Alt dette kombinert med mine svada kunnskaper om det meste, samt mine faktiske kunnskaper om noe, min evne til å lytte, og min evne til å faktisk, virkelig ønske å forstå folk, tror jeg appelerer til noen... Hos mange gjør dette meg til en god venn...
Jeg skulle nå ønske at jeg kunne gi deg en bruksanvisning på livet, på forhold, på samspill, på mennesker generelt, bare noe som tilfeldigvis fungerte for alle, med alle...
Dette har jeg da ikke enda klart å skrive/skape selv, eller finne andre plasser...
Det jeg har lært meg er at som en helhet er jeg verdifull.
Når jeg viser meg fra min snille, omsorgsfulle side, eller min mystiske og underholdene side, så har jeg stor nytteverdi for mange folk, enten som ett koselig og fantastisk øyeblikk... eller som noe mer vedvarende!
Det er nok mye jeg ikke skjønner om mennesker, det jeg derimot skjønner er at om man lytter og spør, helt til man forstår hva den andre faktisk sier, så kan man lære ting, og derretter endre seg slik at man passer bedre sammen med andre, og slik at man selv bedre liker andre...
Jeg ønsker i alle tilfeller å bli likt, og like andre tilbake...
Når det kommer til samliv, så er det jo enkelte av de egenskapene mine som ikke kan brukes som basis for samlivet, det er for eksempel tryllingen, datainteressen, og mye av min svada-kunnskap... Jeg vil også trykke inn deler av min humor her, siden den til tider er håpløs...
Derfor, for å finne den rette må jeg bruke hodet...
Jeg er greit heldig med utseende, jeg har ikke lange fingre (som er ett tegn på mye testosteron, og som fører til mer vellykkethet)
Derfor må jeg bruke mer av mine egenskaper som lytter og som omgjengelig, omtenksom og snill... Deretter må jeg lære meg masse om vedkomne (den utkårne, to be soon) hehe
Så om ting klaffer litt, så får man igang ett vennskap, dette utvikler seg over tid til forelskelse, dette pleier å skje samtidig hos begge parter... (noen mennesker forelsker seg PANG, jeg vet ikke helt åssen det egentlig fungerer...)
Deretter, om alt er perfekt, så blir man forelsket, man tar flere og flere steg, og til slutt blir man kjærester... så fortsetter man dette løpet, det med å lære å kjenne sin partner bedre å bedre, lære av sin partner, lære å like ting partneren liker, delta i partneren sine hobbyer...Dele tid, dele kunnskap, dele gleder, dele alt man har ilag, og alt man skaper ilag...
Det jeg ønsker meg av en partner, en kjæreste, er jo at denne personen er smart, og da mener jeg at vedkomne må smart på sin måte, i sine kunnskapsområder, og ikke bare smart på samme måte som meg... Det blir jo kjedelig... hehe...
Dessuten ønsker jeg jo at personen som jeg skal dele livet med skal være både kreativ, aktiv og spennende... humor er jo ett pluss, der føler jeg at jeg ikke skal kreve noe da.. heeh!
Så er jo selvfølgelig glimt i øyet, ett vakkert smil, ett vakkert utseende, pen latter og gode holdninger kjempebra som bonus... Når personligheten er bra, og jeg kan forstå denne personen sine valg, tanker og ønsker, så er det en god partner!
Det er såklart mye mer som selvfølgelig tilsammen utgjør en helhet...

Man møter jo ett menneske, og man snakker med vedkomne, samtidig så kan man være så heldig å se vedkomne når de er i samspill med andre mennesker, og ut ifra det danner man seg ett bilde over hvordan de er, dersom de viser seg å ha en eller flere av de egenskapene jeg setter pris på, så blir de meget interessanne for meg, først som venn, og deretter, om alt klaffer, og det er jo endel, så blir du interessant som samlivspartner også!
Personligheten til den jeg skal velge som partner er meget viktig, evnen til å LEVE er viktig, og evnen til å tenke utradisjonelt, litt "ut av boksen", tenke selv og i det hele tatt være åpen for å være litt "sprø" iblandt, er viktig!!

Etter mye leting har jeg nå funnet en kjæreste som innhar disse kvalitetene, og livet er blitt fantastisk mye bedre sammen med henne!! Elsker deg min kjære!

16.januar.2009 - Hvorfor tenker man slik man gjør?

Jeg har mange tanker...
Dette er tanker om fremtiden, om nåtiden og om fortiden... Ofte har ledere og andre maktmennesker sterke meninger eller formeninger om det jeg tenker,snakker og gjør, og ofte viser en overdreven trang til å rette på meg og alt jeg har tenkt, planlagt eller utført, fordi det ikke er godt nok i deres virkelighet...
Jeg ser kanskje verden med litt andre øyne, skal ikke si imot noen på akkurat det, nei... Kanskje jeg ikke forstår de som bestemmer over meg, for meg, de som har formet samfunnet og alt det jeg lever i hver eneste dag, det man definerer som hverdagen sin..

Det er noen ganger jeg lurer på hvorfor bevissheten har dette sinnsyke behovet for å tenke og for å overleve... Hva er meningen med alt dette egentlig...
Jeg bare tenker det at jeg av og til ikke har lyst til å tenke mer... Er egentlig litt lei det å være menneske, for det er jo ikke så ofte særlig kontruktivt...
Man har heldigvis disse øyeblikkene... God mat, en deilig klem, ett smil, latter, sex, smaken av noe, lukten av noe, din kjære som deler tid med deg... og så har man timevis, dagevis, månedvis og årevis med dritt...arbeid.. normer.. regler.. arbeid.. stress og kav!

Bevisstheten min sitter en plass i hodet, og den eksisterer så lenge hjernen evner det å overleve, dette kommer jo an på kroppen den lever i, eventuelle sykdommer, miljøet og ulykker (eller kanskje bare ren flaks)... Jeg er kommet til det punktet at jeg ikke lengre liker stemmen i hodet mitt... (meg selv) (mitt ego) (alter ego) kalle det hva du vil... for det gir meg ingenting...

Det å leve, det er som å vasse i en søppeldynge,.. på leting etter diamanter eller blomster... Samfunnet er ikke så bra som det kunne vært, lederene har ikke vært flinke nok hverken til å lede eller forme samfunnet til noe godt for oss alle sammen...

Ledere hele verden over... Skjerp dere!!! Vi kan ikke fortsette slik som før...Det å leve er altså litt som metervis eller milevis, med dritt... og kanskje bare en vissen, eller liten blomst å finne iblandt... Så jeg tenker... Er dette virkelig noe å trakte etter... er det?

Jeg ser på ledere, rike, verdensledere, maktmennesker... ser hva de gjør, hva de utretter, og hvordan de "skaper" og "endrer" på ting... for å leve opp til en drøm de har, eller ett overordnet mål de mener er viktig...
Så ser jeg på meg, som ble skapt på ett eller annet gitt tidspunkt, der jeg havnet i den situasjonen, det miljøet som har formet meg til den jeg er idag... All formingen av min bevissthet er skapt på grunnlag av andres bevissthet og ønsker, mange hundre og kanskje tusen år før jeg ble til... Det er da ikke rettferdig, er det vel?

Det er slik at jeg, uten å kunne bevise det, uten å ville det, er bundet på hender og føtter (selve bevisstheten altså) til å leve ett liv, som i stor grad er designet og påvirket av alle andre som har levd før meg og til en viss grad av de som lever samtidig som meg... Jeg vet ikke... Hvorfor tenker man det man tenker... og hva er vitsen?
Er liksom litt lei av det hele, jakten på lykke, status, tilhørighet, det å være så flink som andre vil at man skal være... for hva da? Jeg vil så gjerne bare være meg selv... men kan liksom ikke definere meg selv utifra annet enn det jeg har lært, som språket, regler og moral. Jeg bare vet at jeg ikke er det jeg har potensial for å være så mye mer!

Ledere i alle samfunn... Skjerp dere!!!
Dere leker med liv, skjebner, og verdifulle bevisstheter... de lever alle kun en gang...

PS: Min kjære! Jeg elsker deg!! Du er unik og jeg elsker deg for alt det du er!!!
Bare du gjør alle mine dager verdt å leve... Du er best...

15.januar.2009 - 3 mnd siden sist...

Hmm... ser ut til at jeg har glemt hele bloggen min!
Hadde jeg en blogg? Tja, det er jo en her da...

Har det ikke skjedd NOE som helst de siste 3 mnd? joda folkens, det har det...
Lurer på om jeg kanskje glemte å skrive litt om det, det er ganske mulig!?!??!

Det har da vært mye jobb, besøk, fester, gode middager, julebord, og mye mye annet...

I en liten periode følte jeg ikke at blogging gav meg så mye tilbake, så av nettopp den grunn hoppet jeg over det å blogge, det ble rett og slett bare skjøvet til siden...
Så da tok jeg meg heller tid til å gjøre helt andre ting... (nysgjerrig nå ja?)

Uansett, det aller siste prosjektet mitt er å teste ut Windows 7 (ja, data... riktig!)
Det er jo fremtiden (som falt ned i mine hender litt før dere andre får se det, ja jeg er Beta-Tester for microsoft, hurra) så det har opptatt meg den siste uken! Spennende... For noen!

Uansett, livet går videre og videre, av og til vil jeg si at jeg ikke lengre bryr meg med å henge med, folk vil ha nyheter, fremskritt, oppdateringer, mål-og-mening... Jeg bare eksisterer her!

Det er noe med livet, noe som ikke man kan sette fingeren på. Jeg har demystifisert religion og kommet til en konklusjon der etter lange studier (jada, noen tenker det jeg har kommet frem til er svada, som om jeg bryr meg...) Tingen er, religion er feil! hurra! Grunnen til våre mest kjente religioner er feil, på feil grunnlag! Hurra...
Dermed er store deler av samfunnet, og livet mitt, basert på feil... noe som endelig forklarer hvorfor alt føles så feil iblandt... Ikke prøv å si at du IKKE har merket det... Da er du bare naiv!
"Ignorance is bliss" sier de på engelsk (det å ikke vite, er lykke) og det er sant, men på den samme tid såspør jeg; trenger du akkurat DEN formen for lykke? nei! det gjør du ikke...

Du trenger FAKTA for å kunne gjøre de riktige valgene i livet...
Etterhvert som man blir eldre skjønner man jo at politikk er løgn, man skjønner at religion har vært basert på løgn, mange av lovene man har rundt seg, og systemet i seg selv er basert på løgn. Alt dette er styrt fra de rike sin side. Mange av dine "ønsker" og "drømmer" kommer til deg som "ideer" gjennom media og regler fra samfunnet, eller samfunnspress som jeg har lyst å kalle det... Jada, siden vi er så mange, så trenger vi regler og samfunn, er med deg på den... Men er ikke med deg på det faktum at vi ikke selv får lage reglene i samfunnet vi lever med andre...

Jeg bare hater det, intenst... samfunnet altså... og all svada som verden byr meg hver dag!

Det er da nesten ingen lykke å hente fra samfunnet, det er først når du realiserer dine ekte drømmer at du føler lykke, ekte lykke... Jeg mener, om du får en forfremmelse på jobben, kontra det å få skryt av en "bok" du har skrevet... Eller det å svømme, bade, reise, feste, lage mat, spise mat, være med venner, le å ha det gøy - kontra det å være på jobb, tjene penger, og ha en karriere... hva gir deg mest? hvilke øyeblikk setter du mest pris på?
Hva liker du best av hobbyene dine og jobben din? Skjønner du hvor jeg vil hen?

Uansett, i det siste har det blitt mye jobbing på meg (ikke mer enn normalt egentlig) men allikevel mye... Det kan ha noe med enkelte mennesker på jobben å gjøre...
Tingen er at det fører til mistrivsel for meg, og dermed blir hele jobben ett tankekors...
(hæ, der falt jeg litt ut...)
Det der, kombinert med litt lite fritid, litt mye besøk og gøye fester, har gjort sitt til at jeg ikke har blogget noe særlig i det siste...

Og så er det jo mangel på kommentarer i denne bloggen da... Har fått noen, men hallo, alle ønsker anerkjennelse for det de driver med og det de tenker, føler, og snakker om...
Jeg er også slik... I en periode gav ikke det å skrive blogg meg noe slikt, og jeg fant annet å gjøre på! Hurra, jeg er ett offer for samfunnets rare ideer om å være vellykket...

Håper denne posten var ett pust i frisk vind... haha!
Snakkes!!!