Jeg skal opp dit for å hente henne og flyttelasset hennes ned til Bergen. Planen er at vi skal bo i Bergen en stund mens vi jobber og blir styrtrike. Ett par minus med planen er jo at Bergen som by ikke appelerer til oss i stor grad, da ingen av oss er rene by-mennesker... Hehe...
Uansett.. Jeg begynte å kjøre fredag ettermiddag kl 16 og hadde planlagt å komme frem rundt søndag ettermiddag kl 16. Dette er jo forsåvidt veldig god tid på denne strekningen da den rent teoretisk kan kjøres i 2 etapper på 12 timer pr etappe, eller 4 etapper på 6 timer og med ca 4 timers pause pr etappe.
(Da jeg tok lappen kjørte jeg Bergen-Harstad på 2 sånne 12 timers etapper og det går helt greit)
På denne turen brukte jeg min kjære mobil sin GPS og kom meg overraskende nok frem raskere enn planlagt, så derfor fant jeg ut at jeg måtte ta meg en rastepause og prøve å sove noen timer. Såklart er det litt vanskelig å sove når man bare har lyst til å komme seg frem til sin kjære fordi det er en mnd siden sist man har sett henne... Men etter å ha funnet meg ett stille vann og en fin plass nær dette, kunne jeg grille meg litt mat og slappe av... tror jeg klarte sove ca 2 timer før jeg våkna igjen...
.JPG?imgmax=1024)
Meg i en naturlig og overtrøtt positur... hehe...
.JPG?imgmax=1024)
Her er min mest behagelige "seng" på denne turen...
Så kjørte jeg videre og "ganske snart" passerte jeg ett større skilt som fortalte meg at jeg var på rett vei, og at jeg ikke hadde så fantastisk langt igjen å kjøre... (alt er relativt)
.JPG?imgmax=1024)
Er dette veien til Nord-Norge... Åja, takk skal du ha!!
Jeg hadde meg vel en pause til en eller annen plass i Norge. Og denne gangen prøvde jeg å sove inni bilen, det var heller mindre behagelig, så den pausen ble enda mindre... Jeg lå nå ganske langt foran skjema... Jeg prøvde såklart å nyte den Norske naturen langs de uttalige riksveiene og E ett eller annet veiene... Men jeg ville liksom ikke ligge 20 under fartsgrensa heller... så siden min kjære GPS fant veier som var raskere enn de store kjente, så ble det bare kortere og kortere tid igjen til jeg ville være fremme i Harstad!
Da jeg kom i nærheten av Tjeldsund, ganske nære Harstad... Faktisk bare en bitteliten kort time unna, så skjedde det som bare måtte skje... Min kjære bil fant ut at det var på tide med en pause... en lang pause... Så den bare lot motoren slokne mens jeg lå der i 80 sonen, og det var det liksom... Jeg prøvde å starte den igjen... og kom meg tilsammen ca 2 kilometer lengre fremover.. men det var etter 3-4 ganske mislykka forsøk forsøk og endel fint språk... hehe!
Så da var det frem med manualen, finne ut hva de blinkende lysene betydde og jeg kom frem til at sikringene burde sjekkes. Så jeg sjekket alle, og de var fine! Deretter fikk jeg stoppet to kebab mennesker (beklager, men de snakket jo slik) og da startet motoren igjen, for å slokne bare 30 sek etter at de hadde kjørt... Så jeg gav opp og ringte Falken... Klokka var 04 på morningen, jeg var bare "minutter" unna Harstad og jeg var utrolig "fornøyd"....
Så ble jeg sittende i bilen min fra 04 til 06 og da dukket det opp en Falken bil. Han rota og testa litt og mente at kanskje dynamoen eller tennpluggene var gåen, men han var ikke sikker, for feilen var så rar... Så jeg ble taua til Harstad sentrum og til ett bilverksted der. Der satte vi fra oss bilen og så kjørte han meg opp til der min kjære bor, for han skulle i den retningen! Hurra!
.JPG?imgmax=1024)
Min kjære bil.. NOT... ca kl 06 om morgenen...
Da jeg kom frem dit, var det litt tidlig å ringe på siden det var søndagsmorgen kl 07.
Så jeg satt på trappa å venta til ca 09... Ringte på endel ganger, men ingen virket til å være hjemme, så jeg sjekka i garasjen og der sto det jo ingen bil. Da trakk jeg konklusjonen at foreldrene kanskje var på hytta. Renate var på en 3 dagers fjelltur på Grytøya.
Så jeg gikk å la meg godt til rette på terassen, i soveposen jeg var smart nok til å ta med meg fra bilen, og skrev en melding til min kjære om at bilen hadde dødd, og at jeg lå på terassen hos foreldrene hennes... Så fikk jeg til svar at hun skulle komme hjem så raskt som mulig... Og det gjorde hun... Noen timer senere møttes vi igjen, og det var hærlig !!!
(PS: det var bensinpumpa som døde, og det ble fikset etter 2 dager)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar